Dyrk mat av grønnsaksrestene

Har du tenkt på at når du spiser en rå gulrot så spiser du den levende? Restene av grønnsakene kan leve videre og gi ny mat! Spar på avskårne topper av rotgrønnsaker og dyrk fram spiselig gulrotgress, kålrotblader og/eller rødbeteblader. Også hvitløksfedd som har begynt å spire kan brukes, og den nederste delen av salaten og løken har potensiale for å bli ny mat. Plant stilkbiten fra salaten, feddet fra hvitløken og/eller en løkskalk i litt jord. Da slår de røtter og lager ny salat og løkgress.

Rotgrønnsaker

Rotgrønnsaker er grønnsaker vi spiser røttene til. Når vi spiser rødbeter, gulrøtter, sellerirot eller kålrot, spiser vi planterøtter. Planterøttene vokser under jorda og er grønnsakenes organer for å ta til seg vann og næring. Hos rotgrønnsakene er røttene store fordi planten også lagrer energi (stivelse og sukker) i røttene. Rotgrønnsaker er toårige – de kan altså bli to år gamle. Hele den første sesongen lagrer grønnsakene energi i røttene sine. Når høsten kommer blir røttene som regel spist, men om de får stå en sesong til vil de bruke energien på å fortsette å vokse og blomstre.

Salat

Når salaten er spist sitter du ofte igjen med en tjukk og kompakt stilkbit som er ganske bitter. I denne biten har salaten lagret energi i form av karbohydrater. Om du stikker stilkbiten i litt jord, lager den nye røtter og blader. Man får ikke mye energi av å spise salat. Salat inneholder litt karbohydrater i form av kostfibre, som sitter i nervene og i stilken som vi som regel ikke spiser.

Løk og hvitløk

Løk og hvitløk er toårige planter. På samme måte som rotgrønnsakene lagrer de energi i plantedeler som ligger under jorda. De tykke lagene i løken er fulle av karbohydrater som løken bruker som drivstoff for å komme fort i gang med å vokse på våren og til å blomstre senere på året. Når vi spiser løken er det vi som utnytter energien i løken i stedet for at løken selv bruker den.

Alle hvitløksfedd har potensialet til å bli nye hvitløker. Når det kommer en grønn spiss ut av et hvitløksfedd har det begynt å spire! Om du setter det i en potte med jord vokser det opp hvitløksgress som er spiselig og har en mild hvitløkssmak.

Det som ser ut som en liten hårtust på undersiden av løken er inntørkede planterøtter. Når den lille rundingen som røttene sitter på kommer i kontakt med fuktighet begynner løken å lage nye røtter. Denne delen av løken er faktisk i stand til å lage en helt ny løk om den får nok lys, næring, varme og vann.

Hvitløksspiring
Hvitløksspiring.

Fremgangsmåte:

Spar på restene av grønnsakene når du har laget mat. Legg til side toppene av rødbet, gulrot, kålrot eller persillerot, den nederste delen av løken og salaten, eller hvitløksfedd som har begynt å spire.

Topper av rotgrønnsaker:

Du trenger vann, en tallerken og toppene av gulrøtter, kålrøtter, rødbeter og/eller persillerot.

  • Sett toppene på en tallerken og hell på så mye vann at toppene kommer halvveis under vann. La tallerkenen stå i vinduskarmen.
  • Fyll på vann ved behov.

Spira hvitløksfedd, løkskalker og salatstilker:

Du trenger: Jord, små potter eller beholdere som kan brukes som potter (pappkopper, yoghurtbegre, melkekartonger). Hvitløksfedd som har begynt å spire, den nederste delen av løken og/eller en salatstilk eller flere.

  • Ha jord i blomsterpottene eller beholderne du dyrker i.
  • Sett hvitløksfeddet i jorda slik at den spisse enden med spiren kommer akkurat over jorda. Løkskalken legges oppå jorda med røttene ned. Trykk på skalken så den får god kontakt med jorda under.
  • Vann jorda så den er jevnt fuktig. Pass på så den hverken blir knusktørr eller søkkvåt.

Etter 3 til 6 uker har toppene laget blader, det har kommet blader på salaten og gress på løk og hvitløken som man kan klippe av og spise. Klipp av bladene og smak. Bruk dem som pynt på brødskiva eller som noe grønt på tallerkenen.

Chilismakstesten

Styrken på chili måles med noe som kalles Scoville-testen. De mildeste chiliene har fra 100 scovillegrader, mens de sterkeste kan ha over en million. Den sterkeste chiliene som fås kjøpt i Norge er habanero, som kan ha over en halv million scovillegrader.

Paprika tilhører samme familie som chili, men inneholder ikke capsaicin, som er stoffet som gjør chili sterk. Chilien kommer opprinnelig fra Sør-Amerika, men dyrkes i dag i Asia, Afrika og deler av Europa. Chili varierer veldig i styrke, og to chilier fra samme dyrkekasse kan være helt forskjellige!

Ved hjelp av en food processor skal vi kjøre chili, tomat og paprika til puré. Chili i seg selv er sterk og smaker i utgangspunktet ikke så godt. Hva skjer med smaken når vi tilsetter noe søtt, noe surt og noe salt?

  • Skyll chili, paprika og tomat (1 av hver).
  • Paprikaen renses fri for hinner og frø.
  • Del dem i mindre biter, ha dem i food processoren og kjør til puré.

Vi tilfører flere ingredienser og smaker på nytt for hver ting vi tilsetter, i denne rekkefølgen:

  • 1 fedd hvitløk. Smaker det annerledes?
  • 1 ss honning. Gjorde det søte noe med smaken?
  • 1 ss presset sitron. Hadde det syrlige noe å si?
  • 1 ts salt. Hva gjorde saltet?
  • 1 ss olivenolje. Har oljen noen betydning for smaken?

Fasit: Hvitløken utligner, det søte mildner og det salte og sure fremhever chilismaken.

P.S. Chilisausen du ender opp med til slutt kan brukes til kjøtt, fugl, fisk og som dressing.

Dette har du ikke tenkt på!

Nytt liv til gamle fedd

Har du hvitløksfedd i grønnsaksskuffen som er blitt grønne i midten? Da er de kanskje litt bitre og ikke så gode å spise. Men ikke kast dem! Gi dem nytt liv: sett dem i en potte med jord og vent til gresset vokser. Det kan du klippe av og krydre maten med.

Eggeskall til urtene

Spar på eggeskall og grav dem ned i jorden i urtebedet. De fleste krydderurter er glade i kalk, som eggeskallene er rike på. Det er ypperlig ressursutnyttelse.

Spis ertespirer

Legg vanlige, gjerne økologiske, gule erter i vann i et døgn i kjøleskapet før du sår dem i potter, bed, verandakasser eller lignende. Spis spirene når de er fra 5-15 cm. Nydelig!

Gulrøtter og rødbeter til vinteren

Rundt sankthans er et perfekt tidspunkt å så gulrøtter og rødbeter du vil lagre gjennom vinteren. Kålrot kan du vente litt med å så.

Poteteter i eggekartong

Legg poteter i vinduet eller et annet lyst sted, så får du settepoteter med robuste groer. En eggekartong er fin å bruke som potetstativ.

La gulrota blomstre!

Planter du en hel gulot, vil du etter 1 til 2 måneder få gulrotblomster!

Plant en hel gulrot

Visste du at gulrøtter er levende, og at de egentlig bare venter på å lage blomster?

  • Sett hele gulrøtter, som har litt rester av gulrotgress i den ene enden, ned i jorda, med det grønne opp.
  • La ca. 1 cm av gulrota være over bakken. Dette gjøres om våren, i tidsrommet fra bjørka har fått blader og fram til midtsommer.

Du kan gjøre det samme med løk fra matbutikken. Sett løken ned i jorda (tuppen ned) slik at det er jord opp til midten av løken.

Gulrøttene og løken må vannes på lik linje med andre planter.

Følg med de neste 4-8 ukene og opplev noe du ikke får kjøpt i butikken; gulrot- og løkblomster! På bildet overfor ser vi en gulrotblomst.