Spiselige blomster

De spiselige blomstene hører hjemme i kjøkkenhagen. Blomster i kjøkkenhagen pynter opp, holder skadeinsekter unna og gir mat til humler, sommerfugler og bier. Spiselige blomster er også skikkelig gode. De er fine til å pynte salater, kaker, middagsmaten, teblandinger og desserter. Her finner du forslag til hvilke blomster du kan så, og hva du kan bruke dem til.

Hva slags blomster kan du bruke?

Noen spiselig blomster kan sås ute når jorden er blitt varm nok i slutten av mai eller juni. De som er lettest å få til er: blomkarse, tagetes, ringblomst, kornblomst, agurkurt og solsikke. Husk at blomster du kjøper på hagesentre eller i blomsterbutikker er hardt sprøyta og ikke egner seg som mat.

Dessertpynt:
Syrin, fioler, stemorsblomster, roser, ringblomst, agurkurt, løvetann, jordbærblomst, lavendel, kløver, kattost, stokkrose, nellik og daglilje. Stemorsblomster er fine å kandisere. Da holder blomstene seg lenge.

Alle fioler i Norge kan spises, blant disse finner vi skogfiol og stemorsblomster. Blomstene kan brukes i salat, fruktsalat og på ost, eller til pynt på kaker. Fioler kan kandiseres ved å dyppes i melk og strøs med sukker før de får tørke. Les om kandisering av stemorsblomster på moseplassen.

Pynt til middagsretter:
Disse har sterk krydra smak (eller løksmak) og egner seg godt til forskjellige middagsretter: Blomkarse, gressløkblomster, basilikumblomster, hestemynte, brokkoliblomster og squashblomster.

Ringblomstblader
Ringblomstblader.
Brokkoliblomst
Brokkoliblomster.
Squashblomster
Squashblomster.

Oppskrifter

Ristede løvetannknopper (forsommer):
Plukk løvetannknopper før de åpner seg. Stek dem i smør eller olje, gjerne med sesamfrø. Knoppene smaker nøttete. Dette er en morsom og barnevennlig rett.

Friterte squashblomster:
Veldig godt som forrett eller snacks. Les om hvordan du friterer squashblomster hos superkokken.

Rose og bringebærmos:
Rosekronblader, bringebær og sukker blenda sammen med en stavmikser.

Saft av hyllblomster (blomstrer i juli)
Les hvordan du lager en sommerlig saft fra hylleblomster hos grønne jenter.

Ville vekster

Har du tenkt på at mange av vekstene vi tenker på som ugress, egentlig er spiselige? I byen vokser det ville vekster overalt, i veikanten, i sprekker i asfalten, på balkonger, i hager og parker. Mange av de ville vekstene er gode å spise. Noen vekster er giftige. Når du plukker ville vekster er det viktig å være helt sikker på hva det er før du spiser. Det er også viktig at man ikke plukker for mye av gangen – naturen er skjør.

Ramsløk

Ramsløk er Nordens hvitløk og har sesong frem til St. Hans. Ramsløk vokser i fuktig, næringsrik jord i løvskog. Hele planten kan spises i salat, kryddersmør, pesto, urtesalt eller kjørt til puré med olje i blender. Ramsløk kan også dampes og spises som tilbehør til kjøtt eller fisk.

Unge planter kan forveksles med liljekonvall, som er giftig. Gni på bladene og kjenn etter den sterke lukten av hvitløk.

Skvallerkål

Skvallerkål vokser i hager, parker og langs veikanter. Kan spises gjennom hele sesongen så lenge det er nye unge skudd. Skvallerkål kan være god i salater, omeletter og i pesto sammen med andre urter. Den kan også dampes og serveres med hvitløk og revet parmesan.

Brennesle

Brennesle er vondt på huden, men godt i munnen.
 Brennesle er også veldig god å lage suppe av – knallgrønn og veldig sunn. Brennhårene ødelegges under varmebehandling eller når de knuses i juicepresser/blender.

Brennesle vokser på næringsrik jord over hele landet. Unge skudd og blader av brennesle kan brukes i pesto, supper og stuinger. Helt unge skudd kan brukes rå i salaten. Brennesle kan også presses til juice eller tørkes til te. I matretter der du vanligvis bruker spinat kan du gjerne bruke brennesle i stedet. Nesle er også brukt som farge-, tekstil- og medisinplante, og som gjødselvann for planter.

Løvetann

Unge løvetannblader kan brukes som salat. Røttene kan stekes og knaskes og smaker litt bittert. Blomstene kan brukes til salat, gelé, saft og vin. Bladene kan hakkes og brukes i salater, supper eller stuinger. Roten kan tidlig på våren eller sent på høsten brukes til stuing. Sesongen er først og fremst fra mars til mai, men unge skudd kan høstes hele sesongen.

Se oppskrift på ugresspesto med skvallerkål, løvetannblad og brennesle

Bjørk

Tidlig på våren kan du tappe sevje fra bjørk som kan kokes inn til sirup. Bjørkeskudd har en søt og litt sterk smak. Ferdig utsprungne bjørkeblader er også gode. De er litt for grove til å spise, men hvis man pakker inn fisk eller kjøtt i bladene før man steker, baker eller griller det, gir de god smak til maten. Ferske bjørkeskudd av bladene (på størrelsen med «museører»), kan brukes som salat på brødskiver. Kan også brukes til gelé, saft eller te.

Granskudd

De unge lysegrønne granskuddene har sesong i mai og kan brukes i salat, som te, til sirup, gelé eller lagt i olje, og er spesielt gode til viltkjøtt.

Se oppskrift på skogsslush med granskudd

10 bud til sanking

1. Plukk bare planter du kjenner og er helt sikker på at kan spises.
2. Plukk ikke vekster som kan være sprøytet med insekt- eller ugressmidler.
3. Plukk ikke på steder som er spesielt støvete eller forurenset.
4. Plukk ikke planter på annen manns innmark uten å spørre om lov, selv ikke når du er snill og «luker» i åkeren til naboen.
5. Plukk ikke planter som er utrydningstruet (sjekk eventuelt rødlista på www.artsdatabanken.no).
6. Plukk ikke alt som vokser på ett sted, vi vil jo at det skal vokse mer neste år. Unntaket er svartelistede arter (sjekk fremmede arter på www.artsdatabanken.no).
7. Plukk ikke planter i naturreservater eller andre verneområder uten å sjekke om det er lov.
8. Spis ikke planter som er angrepet av virus eller skadeinsekter.
9. Første gang du prøver en ny plante, spis bare litt av gangen. Selv om den er spiselig for andre, kan noen være allergiske.
10. Vis respekt og omsorg for naturen, gled deg over at vi kan bruke og høste av den!